Familier blir stuet sammen i elendige leiegårder, mange av dem i mørke kjellere som er gjennomtrengt av fuktighet og urenslighet. Barn blir født på disse fryktelige stedene. I barndommen og ungdommen ser de ikke noe som virker tiltrekkende, ikke noe av det vakre. i naturen som Gud har skapt til glede for sansene. Disse barna får lov å vokse opp med karakteren preget og dannet etter de dårlige forhold og av den elendighet og det syndige eksempel som de er omgitt av. Guds navn hører de bare i spottende tale. Urene ord, dunster av brennevin og tobakk og moralsk utarting av enhver slags møter øyet og ødelegger sansene. Og fra disse tilholdssteder for allslags elendighet lyder det ynkelige rop om mat og klær fra mange som ikke kjenner det minste til bønn.