Synet ble gitt meg omkring to år siden. Fienden hindret meg på alle måter han kunne for å holde sjeler borte fra lyset som Gud hadde gitt meg for dem. For det første var min manns sak så forvirrende og urovekkende at jeg ikke kunne skrive. Så ble jeg motarbeidet av mine brødre hvilket holdt meg i en tilstand av tristhet og nød, som gjorde meg uegnet til arbeid på alle måter. Da vi begynte å reise siste sommer, begynnte jeg å skrive, men vi har reist fra sted til sted så raskt at alt vi kunne gjøre var å delta på møtene. Det var mye arbeid som skulle gjøres. Jeg øver meg på å stå opp klokken fire om morgenen for å ta tak i skrivingen min. Men konstant og krevende arbeid i møter belaster hjernen så mye at jeg ikke er forberedt på å skrive, jeg er så sliten i hodet.