I mitt sinn fordunklet Guds rettferdighet hans barmhjertighet og kjærlighet. Jeg hadde blitt lært å tro på et evig brennende helvete og den forferdende tanke var alltid for meg at mine synder far for store til å bli tilgitt og at jeg skulle gå evig fortapt. De skrekkelige beskrivelsene jeg hadde hørt om sjeler i evig fortapelse sank dypt inn i mitt sinn. Predikanter bak prekestolen tegnet livaktige bilder av de fortaptes tilstand. De lærte at Gud ikke hadde i sinne å frelse noen unntatt de helliggjorte. Guds øye var alltid over oss; enhver synd ble skrevet ned og ville møte sin straff. Gud selv tok bøkene med den ubegrensede visdoms nøyaktighet og enhver synd vi har begått ble nøyaktig nedtegnet mot oss.