Den 5. november 1862 ble jeg vist at noenmenn misforstod deres kall. De tenkte at hvis et menneske ikke kan arbeide med sine hender eller hvis han ikke er forretningsmann, kan han være predikant. Mange gjør en stor feiltagelse her. Et menneske som ikke har forretningstalent kan bli predikant, men han vil mangle kvalifikasjoner som enhver predikant må ha for å handle klokt i menigheten og oppbygge saken. Men når en predikant er god bak prekestolen ogliksom forstander Hull svikter i ledelse, bør han aldri gå alene. Andre bør være hos ham for å avhjelpe hans mangel og lede for ham. Og selv om det kan være ydmykende bør han gi akt på vurderingene og rådene til denne medhjelperen, som en blind følger én som har øyne. Ved å gjøre slik vil han unngå mange farer som ville vise seg å være skjebnesvangre for ham dersom han var alene.