Kristus erklærer: ”Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre eller holde seg til den ene og ringeagte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.” kan ikke tjene Gud og deres rikdommer også. ”Alt dette hørte fariseerne, som var pengekjære og de gjorde narr rav ham.” Bemerk Kristi ord til dem: ”dere er folk, som gjør dere selv rettferdige i menneskers øyne; men Gud kjenner deres hjerter, for det som settes høyt blandt mennesker, [som er rikdommer som oppnås ved undertrykkelse, ved bedrag, ved list, ved svik, eller på noen annen uærlig måte,] er en vederstyggelighet for Gud.” Så presenterer Kristus de to karakterer, den rike, som er kledt i purpur og fint lin og som lever hver dag i overdådighet og Lazarus som var i ussel fattigdom og frastøtende å se til og som ba om brødsmuler som den rike mann ikke ville ha. Vår Frelser viste sin vurdering av de to. Selv om Lazarus (540) var i en så elendig og ussel tilstand, hadde han en sann tro, en sann moralsk verdi, som Gud så og som han anså å være av en så stor verdi at han tok denne stakkars foraktede lidende mann og satte ham i den mest opphøyde stilling, mens den ærede og makelige velstående mann ble stødt ut fra Guds nærhet og styrtet i ubeskrivelig ulykke og smerte. Gud vertsetter ikke dette velstående menneskes rikdommer fordi han ikke har noen sann moralsk verdi. Hans karakter er verdiløs. Hans rikdommer anbefaler ham ikke for Gud og kan heller ikke vinne hans gunst.