Etter at Adam og Eva hadde spist av det forbudte tre, ble de fylt med en følelse av skam og redsel. Til å begynne med tenkte de utelukkende på hvordan de kunen unnskylde sin syndog unngå den ftyktelige dødsdom. Da Herren spurte dem om deres synd, la Adam delvis skylden på Gud og delvis på sin hustru, og svarte: “Kvinnen som du gav meg til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg åt.” Kvinnen skyldte på slangen og sa: “Slangen dåret meg, og jeg åt.” (1.Mos.3,12.13) Hvorfor skapte du slangen? Hvorfor lot du den komme inn i Eden? Disse spørsmål lå i hennes unnskyldning for at hun hadde syndet. Eva veltet ansvaret for fallet over på Gud. Selvrettferdiggjørelsens ånd hadde sin opprinnelse hos løgnens far og har siden vist seg hos alle Adams etterkommere. Slike bekjennelser er ikke inspirert av Den Hellige Ånd og vil ikke bli godtatt av Gud. Oppriktiganger vil lede et menneske til selv å bære sin skyld og til å innrømme den uten å ty til hykleri eller bedrag. På samme måte som den stakkars toller, som ikke engang løftet blikket opp mot himmelen, vil han rope: “Gud, vær meg mine synder nådig!” Og de som erkjenner sin skyld, vil bli rettferdiggjort, for Jesus har med sitt eget blod sonet for alle angrende mennesker.