Jeg så også at Gud hadde budbærere som han ville bruke i sin tjeneste, men de var ikke rede. De var for overfladiske til å kunne øve en god innflytelse over flokken. De følte ikke byrden for saken og snarer og har på oss Guds fulle rustning, vil de ugudeliges brennende piler treffe oss. Guds ord rommer mange dyrebare sannheter, men det er "den nåværende sannhet" som flokken trenger nå. Jeg har sett faren ved at budbærerne fjerner seg fra de viktige punkter i den nåværende sannhet for å konsentrere seg om emner som ikke vil samle flokken og rense sjelen. Her vil Satan utnytte enhver tenkelig mulighet til å skade saken og verdien av sjeler, som Guds budbærere må gjøre for å øve en god Innflytelse. Engelen sa: "Rens dere, dere som bærer Herrens kar! Rens dere, dere som bærer Herrens kar!" Jes.52,11. De kan oppnå lite, med mindre de fullstendig er overgitt til Gud. De må føle hvor viktig og alvorlig dette siste budskapet om tilgivelse er, som nå blir gitt til den spredte flokk. Noen som Gud ikke har kalt er svært villige til å gå ut og forkynne budskapet. Men hvis de hadde hatt en byrde for saken og følt ansvaret ved en slik oppgave, ville de ha veket tilbake og sagt med apostelen: "Hvem er vel dugelig til dette?" 2.kor.2,16. En grunn til at de er så villige til å gå ut, er at Gud ikke har lagt en byrde for saken på dem. Ikke alle som forkynte den første og den annen engels budskap kommer til å forkynne den tredje engels budskap, selv ikke etter at de fullt og helt har tatt imot det, for noen har vært i så store villfarelser og bedrag, at de bare så vidt er i stand til å frelse sine egne sjeler. Hvis de tar på seg oppgaven å veilede andre, vil de bli brukt som et instrument til å overvinne dem. Men jeg så at noen som tidligere hadde vært svært fanatiske, nå ville være de første til å gå ut før Gud sender dem, før de er renset fra sine villfarelser. Ved å blande villfarelse med sannhet, ville de fø Guds flokk med det. Hvis de fikk holde på med dette, ville flokken sykne hen og forvirring og død ville bli følgen. Jeg så at de måtte bli siktet og siktet inntil de var kvitt alle sine villfarelser, ellers kunne de aldri komme inn i riket. Budbærerne kunne ikke ha den samme tilliten til dømmekraften og vurderingsevnen hos dem som har vært utsatt for villfarelse og.fanatisme, som til dem som har vært i sannheten og ikke i store villfarelser. Andre igjen er for raske til å sende ut på misjonsmarken dem som nettopp har tatt imot den nåværende sannhet, som har mye å lære og mye å gjøre før de selv kan bli akseptert i Guds øyne, langt mindre peke ut veien for andre.