De unge er helt naturlig tilbøyelige til å føle at det ikke blir ventet mye av dem når det gjelder å bære ansvar og byrder og a ha omsorg for andre. Men på hver eneste en hviler det en forpliktelse til å nå det målet Bibelen setter opp. Det lyset som skinner på oss gjennom privilegier og anledninger, gjennom ordet som blir forkynt, gjennom råd, advarsler og irettesettelser, vil enten fullkommengjøre karakteren eller fordømme den likegyldige. Dette lyset skal bli skattet av de unge så vel som av dem som er eldre. Hvem vil nå ta stilling for Gud og la tjenesten for ham få den ypperste plassen i deres liv? Hvem vil bære byrder?