Strengt måtehold som legemiddel
(1905) M.H. 114
462. Hvis en lege ser at pasientens lidelser skyldes gale spise- og drikkevaner eller andre uvaner, og likevel ikke forteller dette til den syke, gjør ban en stor urett mot pasienten. Drukkenskap, sinnssykdom og moralsk tøylesløshet bærer vitnesbyrd om at lidelse er en følge av synd. De som forstår livets prinsipper, burde streve alvorlig for å fjerne sykdommens virkelige årsaker. Hvordan kan en lege som stadig møter menneskelige lidelser, og som stadig arbeider med å lindre smerter, unnlate å fortelle pasientene om årsaken til sykdom og lidelse? Er en slik lege en barmhjertig velgjører, hvis han ikke forteller pasientene at strengt måtehold er det rette legemiddel mot deres lidelser?