I denne tiden fikk han et enda klarere syn på forholdene i kirken, og han ropte fortvilt: «Akk, det er ingen i denne verdens siste tid som vil stå som en mur for Herren og frelse Israel!» – Samme, b.9, kap.2. Tankene dreide seg rundt hans egen situasjon, og han var redd for å bli beskyldt for feighet fordi han hadde trukket seg ut av kampen. Og så bebreidet han seg selv fordi han var uvirksom og selvopptatt.