Den uavlatelige lesning og skrivning gjør mange predikanter uskikket til en hyrdes gjerning. Til abstrakte studier anvender de verdifull tid som burde vært benyttet til å bringe hjelp til de trengende i det rette øyeblikk. Noen predikanter har beskjeftiget seg med skriftlig arbeid på et tidspunkt da det var tydelig religiøs interesse, og undertiden har denne skrivningen ikke hatt noen særlig forbindelse med den foreliggende virksomhet. Ved slike anledninger er det predikantens plikt å bruke hele sin styrke til å fremme den øyeblikkelige interesse. Hans tanker bør være klare og dreie seg om den ene oppgaven å frelse sjeler. Dersom hans sinn skulle være opptatt med andre emner, ville kanskje mange bli tapt for saken, mens de kunne være blitt frelst ved betimelig undervisning.