Når Gud holdt sin tjener borte fra offentlighetens rampelys, var det ikke bare for å beskytte ham mot fiender, eller for at han skulle få fred til å fullføre dette nødvendige arbeidet. Viktigere ting var på spill. På det stille, øde stedet i fjellene var Luther avskåret fra menneskelig støtte og hyllest. På den måten ble han spart for den stoltheten og selvgodheten som framgang ofte fører til. Ved å lide og bli ydmyket ble han forberedt til på ny å kunne bevege seg trygt på de svimlende høydene der han plutselig befant seg. |