Kristus ble ett med menneskeheten for at den skulle kunne bli ett i ånd og liv med ham. I kraft av denne forening og i lydighet mot Guds ord, blir hans liv deres liv. Han sier til den botferdige: "Jeg er oppstandelsen og livet" (Joh 11,25). Kristus ser på døden som en søvn - en søvn i stillhet og mørke. Han taler om den som om den har liten betydning. "Den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø," sier han (vers 26). "Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet kjenne døden" (Joh 8,51). For den troende betyr døden lite. Døden er bare en søvn. Gud skal "ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, fram sammen med ham" (1 Tess 4,14).