Det blir ofte spurt om litterære foreninger er til fordel for våre unge. For å gi et godt svar på dette spørsmålet må vi ikke bare vurdere formålet med slike foreninger, men også den innflytelsen som de virkelig har, slik erfaringene har vist oss. Vi har plikt overfor oss selv, overfor samfunnet og overfor Gud til å utvikle sinnet. Men vi må aldri finne på å bruke midler til å utvikle intellektet hvis det skjer på bekostning av det moralske og åndelige liv. Bare ved en harmonisk utvikling av de mentale og åndelige evnene kan vi oppnå den høyeste fullkommenhet. Blir disse resultatene garantert i de litterære foreningene slik som de stort sett blir ledet?