Hensikten og formålet med å opprette litterære foreninger kan være god, men dersom ikke visdom fra Gud får kontrollere disse foreningene, vil de bli til et aktivt onde. Irreligiøse og uomvendte i hjerte og liv får vanligvis adgang og blir ofte satt i de mest ansvarsfulle vervene. Det kan hende at det blir vedtatt regler og vedtekter som har til hensikt å holde all skadelig innflytelse på avstand. Men Satan er en slu general som arbeider for å forme foreningen slik at den kan passe inn i hans planer, og i vår tid lykkes det altfor ofte for ham. Den store fienden finner lett adgang til dem han har hatt kontroll over tidligere, og gjennom dem får han utført det han vil. Forskjellig underholdning blir innført for å gjøre møtene interessante og tiltrekkende for verdslige mennesker, og på denne måten blir det som skjer i de såkalte litterære foreningene, altfor ofte fornedret til demoraliserende teater forestillinger og biIlig tøv. Alt dette tilfredsstiller det kjødelige sinnet, som er i fiendskap med Gud, men det er hverken intellektuelt eller moralsk oppbyggende.