Prester og ledere lot seg binde i formalismens tredemølle og var tilfredse med en lov orientert religion som hindret dem i å gi andre de levende sannheter fra himmelen. De betraktet sin egen rettferdighet som fullt ut tilstrekkelig og ønsket ingen fornyelse av sin gudsdyrkelse. De godtok ikke at Guds godvilje mot menneskene gjaldt også andre enn dem. De mente at de fortjente den på grunn av gode gjerninger. Troen som er virksom i kjærlighet og renser hjertet, var uforenlig med fariseernes gudsdyrkelse. Den bestod av seremonier og menneskers påbud.