Da Stefanus ble dømt og henrettet, syntes Saulus å være besatt av en avsindig nidkjærhet, og det ergret ham at han var hemmelig overbevist om at Stefanus ble æret av Gud midt oppe i all vanæren mennesker viste ham. Han fortsatte å forfølge Guds menighet. Han lette seg fram til hvor medlemmene bodde, trengte seg inn i hjemmene deres og slepte dem til prestene og folkets ledere for fengsling og død.