Saulus var blind i tre dager. Han verken spiste eller drakk. Tre dager i sjelekval føltes lange som år. Gang på gang tenkte han fortvilt på den rollen han hadde spilt da Stefanus led martyrdøden, og det skar ham i hjertet. Han tenkte med gru på den skyld han tok på seg da han lot seg beherske av prestenes og ledernes ondskap og fordommer selv da Stefanus' ansikt skinte med .et lys fra himmelen. Fylt av sorg og nedbrutt i ånden tenkte han på alle de ganger han hadde lukket øyne og ører for de mest overveldende bevis og nådeløst fortsatt den utrettelige forfølgelsen av dem som trodde på Jesus fra Nasaret.