Etter hvert som Saulus lot seg overbevise av Den Hellige Ånd, innså han sine feil og forstod hvor vidtrekkende Guds lov var. Som stolt fariseer trodde han helt og fullt at han ble rettferdiggjort ved gode gjerninger. Nå bøyde han seg for Gud, ydmyk som et troskyldig barn. Han bekjente sin egen uverdighet og påberopte seg en korsfestet og oppstått frelsers fortjeneste. Saulus lengtet etter å leve i fullt samsvar og fellesskap med Faderen og Sønnen. Med et brennende ønske om å bli tilgitt og godtatt sendte han inderlige bønner opp til nådens trone.