Prester og ledere håpet at de med stor innsats og kraftig forfølgelse kunne knuse vranglæren. De følte derfor at de måtte gå aggressivt til verks mot den nye læren også utenfor Jerusalem. Saulus sa seg villig til å gjennomføre den planen de hadde lagt for Damaskus. "Saulus raste fremdeles mot Herrens disipler og truet dem på livet. Han gikk til øverstepresten og bad om brev til synagogene i Damaskus med fullmakt til å føre alle han fant som hørte til "veien", i lenker til Jerusalem." "Med myndighet og fullmakt fra overprestene” og drevet av en misforstått nidkjærhet la Saulus i sin manndoms kraft og styrke ut på den minneverdige reisen som skulle forandre hele hans liv.