Ensom i ødemarken fikk Paulus ro og god tid til studier og ettertanke. I ro tenkte han igjennom alt han hadde opplevd, og forvisset seg om at omvendelsen var ekte. Han søkte Gud av hele sitt hjerte og slo seg ikke til ro før han var sikker på at Gud hadde godtatt hans anger og tilgitt hans synd. Han lengtet etter en forsikring om at Jesus ville være med i det arbeid som lå foran ham. Han ryddet av veien all den fordom og de tradisjoner som til da hadde preget hans liv, og ble undervist av ham som er sannhetens kilde. Jesus var der. Han styrket Paulus i troen og gav ham et rikt mål av visdom og nåde.