Lyset fra himmelen forsvinner, og Peter føler at han oppholder seg i det dypeste mørke. Etter hvert som øynene venner seg til mørket, syntes det å bli mindre, og han oppdager at han står alene i en stille gate. En kjølig nattevind stryker omkring ham. Peter forstår at han er fri, og stedet virker kjent. Han har vært der mange ganger før og hadde ventet å gå der for siste gang neste morgen.