Slik var situasjonen da frykt og motløshet overveldet Johannes Markus. En stund vaklet han i sin bestemmelse om helhjertet å stille seg selv til tjeneste for Herren. Han var ikke vant med motgang og mistet motet når de møtte farer og savn. Under bedre forhold hadde han hatt hell med seg i arbeidet, men da han ble stilt overfor motgang og de farer som ofte truer foregangsmenn, sviktet den utholdenhet som er nødvendig for å møte vanskeligheter som en korsets stridsmann. Han hadde ikke lært å møte farer, forfølgelse og motgang uten frykt. Etter hvert som apostlene fortsatte sitt arbeid og møtte stadig større vanskeligheter, ble Johannes Markus skremt og mistet pågangsmotet. Han nektet å være med lenger og drog tilbake til Jerusalem.