Paulus og hans medarbeidere hadde et stort hjerte for dem som engang "var uten Kristus", "ute stengt fra borgerretten i Israel", og som derfor ikke hadde "del i paktene og løftet og var .., uten håp og uten Gud i verden". Apostlenes utrettelige arbeid førte til at hedningene, som "fremmede og utlendingen”, fikk høre at de som "var langt borte, ved Kristi blod [var] kommet nær", og at de ved å tro på hans soningsoffer blir "de helliges medborgere og tilhører Guds familie".'