Da apostlene ble klar over årsaken til besøket og alt oppstyret, flerret de kappene sine og stilte seg fram for mengden. De håpet å kunne hindre dem i å gjennomføre planen. Med høy og kraftig røst som trengte gjennom ropene fra folket, krevde Paulus oppmerksomhet. Straks ble det rolig, og han sa: "Hva er det dere finner på, folk? Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere. Og vi forkynner at dere må vende om fra disse avgudene som ingen ting duger, til den levende Gud, han som skapte himmel og jord og havet og alt som er i dem. Han tillot nok i tidligere tider alle folkeslagene å gå sine egne veier, men han lot sine velgjerninger vitne om seg. Fra himmelen sendte han regn og grøde i rett tid, han har gitt dere føde og fylt hjertene med glede."