Jerusalem var jødenes hovedstad og et tilholdssted for de snobbete og skinnhellige. For jødekristne som bodde i nærheten av templet, var det naturlig å tenke tilbake på Jødefolkets særlige rettigheter. Da den kristne menighet forkastet jødenes seremonier og tradisjoner, så de for seg hvordan den nye troen Snart kunne føre til at den hellighet som var knyttet til de jødiske skikker, snart ville gå tapt. Mange ble arge på Paulus, for han fikk en stor del av skylden for den forandring som hadde funnet sted. Selv ikke alle disiplene stod klar til uten videre å godta rådsmøtets avgjørelse. Noen omfattet seremoniloven med stor nidkjærhet og betraktet Paulus med vrangvilje. De mente han var holdningsløs i forholdet til de krav jødenes lov stilte.