Selv om Paulus var blitt undervist av Gud, hadde han ingen forskrudde ideer om personlige fortrinn. Han gikk alltid direkte til Gud og bad om veiledning. Likevel var han villig til å godta den myndighet som ligger hos de troende når de er samlet til rådslagning. Han følte behov for råd, og når viktige saker ble brakt på bane, la han dem med glede fram for menigheten. Slik kunne han sammen med sine medbrødre be Gud om visdom til å ta de rette avgjørelser. "Profeter har herredømme over åndene som taler i dem," erklærte han, "for Gud er ikke uordens Gud, men fredens Gud.” Han og Peter lærte at alle som tilhører menigheten, skal "være kledd i ydmykhet mot hverandre".
Dette kapittel er bygd på Apostlenes gjerninger 15,1-35