Jødene hadde alltid rost seg av alle de forordninger Gud gav dem, og mange jøder som vendte om og trodde på Kristus, følte det utenkelig at Gud kunne tillate noen avvik fra den jødiske gudstjenesteformen han i sin tid selv utformet så klart. De holdt fast på at jødenes lover og ritualer måtte bli en del av den kristne religion. Det gikk sent opp for dem at ofringene bare hadde vært forbilder på Guds Sønns død, og at det var i ham forbildene møtte virkeligheten. De mosaiske ritualer og seremonier var ikke lenger bindende.