I kristendommens første tid ble frelsens glade budskap gitt til en fortapt verden av gudfryktige sendebud som ikke lot selvforherligelse skade forkynnelsen av Kristus og ham korsfestet. De begjærte verken myndighet eller privilegier. Med selvet skjult i Frelseren priste de frelsesplanen og Kristus, planens opphavsmann og fullender. Deres forkynnelse gjaldt alltid Kristus, som i går og i dag og til evig tid er den samme.