Fangevokteren hørte forundret på fangenes sanger og bønner. Da de kom til fengslet, hadde han lagt merke til de hovne og blødende sårene. Han hadde selv sørget for å feste bena deres til stokken. Han ventet å høre klager og forbannelser. I stedet hørte han lovprisning og glad sang. Med disse lydene i ørene sovnet fangevokteren, og han våknet ikke før et jordskjelv fikk fengselsmurene til å riste.