Forskrekket for han opp og la fortvilt merke til at alle fengselsportene stod åpne. Han fryktet at fangene var flyktet, for han husket den strenge ordren fra kvelden før om å passe godt på Paulus og Silas. Han var overbevist om at han ville bli dømt til døden for utroskap i tjenesten, og fortvilt tenkte han at det måtte være bedre å dø for egen hånd enn å overgi seg til en vanærende henrettelse. Han trakk sverdet, ferdig til å drepe seg selv. Da hørte han Paulus' oppmuntrende ord: "Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen!" Alle fangene var på plass. De ble holdt tilbake av en kraft som Gud lot virke gjennom en medfange.