Med utgangspunkt i Det gamle testamente forkynte Paulus med overbevisende kraft at "Messias måtte lide og stå opp fra de døde". Mika hadde jo profetert: "Med en stav slår de Israels hersker på kinnet." Og hadde ikke han som ifølge løftet skulle komme, gjennom Jesaja profetert om seg selv: "Min rygg bød jeg fram til dem som slo, mitt kinn til dem som drog meg i skjegget. Jeg gjemte ikke ansiktet for dem som hånte meg og spyttet på meg"?" Gjennom salmisten profeterte Kristus om hvordan menneskene ville behandle ham: "Men jeg er en makk og ikke en mann, spottet av mennesker, foraktet av folk. Alle som ser meg, håner meg, vrenger munnen og rister på hodet: "Han har overgitt sin sak til Herren. Nå får han utfri og berge ham, for han har ham jo så kjær!” "Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe." "Jeg er blitt en fremmed for mine brødre, en ukjent mann for min mors sønner. Ja, brennende iver for ditt hus har fortært meg, jeg er rammet av hånsord fra dem som håner deg." "Deres spott har knust mitt hjerte, så det ikke kan leges. Jeg håpet på medynk, men det var fåfengt, på folk som kan trøste, men jeg fant ikke noen."