Paulus følte seg ensom i denne store byen hvor ingen tilbad Gud. Han lengtet etter sine medarbeideres hjelp og forståelse. Uten andre menneskers vennskap følte han seg fullstendig alene. I brevet til tessalonikerne uttrykker han sine følelser ved å si at han er "alene igjen i Athen". Hindringene så ut til å være uoverstigelige, og han følte det nesten håpløst å nå menneskehjertene.