Hedenske motstandere minnet ham om hva som hadde hendt med Sokrates. Han hadde forkynt fremmede guder og ble dømt til døden. De rådet Paulus til ikke å sette livet på spill slik som han. Men talen til Paulus fanget oppmerksomhet, og han vant stor respekt og beundring for sin likeframme visdom. Han lot seg ikke stanse av vitenskap eller filosofenes spydigheter. Da tilhørerne forstod at Paulus var fast bestemt på å gjennomføre sin oppgave og forkynne budskapet uten å ense farene, ble de enige om å gi ham en rimelig mulighet til det. |