Tessalonikerne hadde med iver grepet tanken at Kristus skulle komme og forvandle de troende som var i live, og at han ville ta dem til seg. De holdt omhyggelig øye med hverandre for at. ingen skulle dø og miste de velsignelser de ventet å få når deres Herre kom. Men den ene etter den annen av deres kjære var blitt tatt fra dem, og det var med fortvilelse tessalonikerne for siste gang tok farvel med de døde. De våget knapt å håpe at de skulle møte sine nærmeste igjen i et liv etter dette.