Meldinger om frafall noen av de menigheter han hadde opprettet, brakte dyp sorg. Han fryktet at alt som var gjort for dem, ville være bortkastet. Mang en søvnløs natt ble brukt til bønn og alvorlig ettertanke når han hørte hvordan motstanderne gikk fram for å hindre arbeidet. Når han hadde tid og fant det nødvendig, skrev han til menighetene. Han irettesatte, gav råd, formante og oppmuntret. I brevene dveler han ikke ved sine egne vanskeligheter, selv om han av og til gir oss små glimt av strevet og lidelsene i Kristi verk. Slag og fengsel, kulde, sult og tørst, i fare på land og sjø, i byer og ørken, blant landsmenn og utlendinger, blant hedninger og falske venner - alt dette tålte han for evangeliets skyld. Han ble utskjelt, hånet og betraktet som utskudd i verden og som avfall for alle. Han var tvilrådig, forfulgt og presset, utsatt for fare hver time på dagen, og stadig overgitt til døden for Jesu skyld.