Paulus var inspirert av Guds Ånd og forkynte det han selv hadde mottatt som åpenbaringer. Likevel hendte det at Herren ikke åpenbarte hvordan det stod til med hans folk. I dette tilfelle hadde noen som var interessert i Korint-menighetens trivsel, lagt merke til at synd holdt på å snike seg inn. Derfor la de saken fram for Paulus. Tidligere åpenbaringer gjorde at han var forberedt og kunne danne seg en mening om det som holdt på å skje. Selv om Gud ikke gav en ny åpenbaring i dette tilfelle, ble apostelens budskap mottatt som et ord fra Kristus av alle som søkte klarhet. Herren hadde vist Paulus de vanskeligheter og farer som kunne oppstå i menighetene, og etter hvert som disse onder kom for dagen, forstod han hva de betydde. Han var satt til å verne om og holde øye med menigheten, vel vitende om at han en dag måtte avlegge regnskap for Gud. Derfor var det i høyeste grad riktig å ta hensyn til meldinger om lovløshet og splittelse i menigheten. Irettesettelsen ble skrevet under Guds Ånds veiledning. Det samme var tilfelle med de andre brevene han skrev.