Midt i all bekymringen for menigheten i Korint håpet Paulus det beste. Likevel var han i perioder grepet av sterk uro. Var hans råd og formaninger blitt misforstått? Han skriver: "Heller ikke da vi kom til Makedonia, ble det lettere for oss; vi møtte bare vanskeligheter, ytre strid og indre angst. Men Gud som trøster de ydmyke, gav oss nytt mot da Titus kom." Dette trofaste sendebudet brakte oppmuntrende nyheter. En enestående forandring hadde funnet sted i Korint-menigheten. Mange hadde merket seg det Paulus skrev i brevet, og tok avstand fra synden. De vanæret ikke lenger kristendommen, men oppmuntret andre til en gudsfrykt som viste seg i gjerning.