På den tiden var det vanlig at seierrike generaler tok med seg fanger hjem fra slagmarken. Noen av dem ble tatt ut til å bære røkelse, og på hærens triumfferd hjemover var duften fra røkelsen en duft til død for de fanger som var utpekt til å dø. De visste at tiden for henrettelsen nærmet seg. Men for de fanger som hadde funnet nåde hos seierherrene og skulle få leve, var duften fra røkelsen en vellukt til liv som viste at friheten nærmet seg.