De fattige bør også bringe gaver til Gud. Når de hjelper noen som er verre stilt enn de selv, får de del i Kristi nåde. Den fattiges gave er en frukt av selvfornektelse, og som vellukt fra røkelse stiger den opp til Gud. Ethvert bevis på selvoppofrelse styrker velgjørenhetens ånd i giverens hjerte og knytter ham sterkere til ham som var rik, men som for vår skyld ble fattig for at vi ved hans fattigdom kan bli rike.