Beretningen om enken som la alt hun eide, to småmynter, i tempelkisten, er skrevet for å oppmuntre alle som kjemper mot fattigdom, men likevel ønsker å gi en gave til Herrens sak. Kristus gjorde disiplene oppmerksom på at denne kvinnen gav alt hun hadde å leve av' Han verdsatte hennes gave høyere enn de store gavene fra dem som kunne gi en almisse uten at det krevde selvfornektelse. De gav bare en liten del av sin overflod. Enken gav selve livsgrunnlaget og måtte stole på Gud for morgendagens behov. Frelseren sa om henne: "Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten.” På den måten gjorde Kristus oppmerksom på at en gave ikke verd settes etter størrelsen, men etter forholdet mellom gaven og det som er tilbake der den kommer fra, og etter hvilket motiv som styrer giveren.