Den villighet til å gi som kom til syne hos de troende i Makedonia, var et resultat av en helhjertet gudsfrykt. Påvirket av Den Hellige Ånd gav de seg selv først til Herren." Deretter gav de frivillig av sine midler for å støtte evangeliet. Det var unødvendig å presse dem til å gi. De gledet seg over privilegiet å kunne nekte seg selv nødvendige ting for å ha noe å hjelpe andre med. Da apostelen ønsket å holde dem tilbake, bad de ham inntrengende om å ta imot deres gaver. Bramfritt og oppriktig og i kjærlighet til sine trosfeller fornektet de gjerne seg selv og bar således godgjørenhetens frukter i rikt mål.