Av og til arbeidet Paulus natt og dag. Han gjorde det ikke bare for å forsørge seg selv, men for å hjelpe sine medarbeidere. Han delte inntektene med Lukas og hjalp Timoteus. Det hendte at han selv gikk uten mat for å kunne hjelpe andre. Han levde et uegennyttig liv. Da det gikk mot slutten av hans tjenestetid og han i Milet skulle ta farvel med menighets lederne fra Efesos, løftet han sine barkede hender og sa: ”Jeg har aldri vært ute etter sølv eller gull eller klær fra noen. Dere vet at med disse mine hender har jeg vært med og skaffet meg og mine medarbeidere det vi trengte.. Alltid har jeg vist at vi må arbeide på denne måten og ta oss av de svake."