Med stort hell bruker Satan sin sluhet mot de motløse. Derfor må forkynnere av Guds ord legge sine behov fram for Gud når de holder på å bukke under i fortvilelse. Det var når himmelen føltes som en hvelving av kobber at Paulus stolte mest på Gud. Han led mer overlast enn folk flest, men hør bare hvordan han midt oppe i fristelse og kamp kan rope ut med glede: "De trengsler vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som er uendelig mye større. Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige.” Paulus så fram mot det usynlige og evige. Han visste at han kjempet mot overnaturlige makter, og stolte fullt og fast på Gud. Det var hans styrke. Det er når vi ser Gud, den usynlige, vi får den kraft og styrke som bryter verdens makt over oss.