Frelseren gikk fra hjem til hjem. Han helbredet syke, trøstet de sørgende, lindret smerte og talte fred til de utrøstelige. Han tok små barn i armene sine og velsignet dem. Han oppmuntret engstelige mødre og gav dem håp. Med en aldri sviktende ømhet og mildhet tok han seg av lidende og ulykkelige mennesker. Han arbeidet bare for andre og tenkte ikke på seg selv. Han var alles tjener. Hans mat var å gi håp og kraft til alle han møtte. De sannheter som kom fra hans munn, skapte håp, for de var så helt annerledes enn rabbinernes tradisjoner og dogmer. Hans undervisning var preget av en oppriktighet som traff folk med overbevisende styrke.