En predikant trenger alle sine evner og krefter i sitt høye kall. Hans beste krefter tilhører Gud. Han bør ikke være opptatt med gjøremål som trekker ham bort fra det som er hans virkelige arbeid. Paulus skriver: "Ingen soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål, for da kan han ikke gjøre det hærføreren vil." Slik legger apostelen vekt på hvor viktig det er for predikanten å vie seg helt til Mesterens tjeneste. En predikant som er helt helliget til Gud, vil aldri la private gjøremål hindre ham i å gi seg helt i det hellige kall han har fått. Han strever ikke for å høste jordisk ære og rikdom, men har kun ett mål: å fortelle andre om Frelseren som gav seg selv for å gi menneskene evig liv. Hans høyeste ønske er ikke å samle seg rikdom i verden, men å gjøre de likegyldige, og vantro oppmerksom på den virkelighet som kalles evigheten., Det er mulig han blir fristet til å være med i foretak som lover store verdslige fordeler, men da svarer han: "Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?"