Det Paulus skrev, viser at forkynnere av evangeliet bør være et eksempel for de sannheter de forkynner, for ikke å "gi mennesker en grunn til å bli støtt bort, for at ikke vår tjeneste skal bli spottet". I sitt annet brev til de troende i Korint tegner han et bilde av sin egen virksomhet: "I alt søker vi å vise oss som Guds tjenere, med tålmodighet i vanskeligheter, nød og angst, under slag, fangenskap og opptøyer, i hardt arbeid, nattevåk og sult. Vi går fram med renhet og visdom, med overbærenhet og godhet, i Den Hellige Ånd, med kjærlighet uten svik, med sannhets ord og i Guds kraft, med rettferds våpen til angrep og til forsvar, i ære og vanære, baktalt og hedret. De sier vi leder folk vill, men vi taler sant, vi er ukjent, men kjent av alle, døende og se, vi lever! Vi blir tuktet, men ikke overgitt til døden, vi sørger, men er alltid glade, vi er fattige, men gjør mange rike, vi har intet, men eier likevel alt."