Lederne håpet at Paulus ville følge deres råd og dermed avsanne de falske ryktene om ham. De la vekt på at rådsmøtevedtaket om forholdet mellom seremoniloven og de hedningkristne fremdeles stod ved makt. Rådet de gav Paulus, var imidlertid ikke i samsvar med dette vedtaket. Guds Ånd stod ikke bak deres råd. Rådet ble gitt fordi de var feige. Menighetslederne i Jerusalem visste at de kristne ville nedkalle over seg selv jødenes hat og forfølgelse dersom de ikke holdt seremoniloven. Det høye råd [Sanhedrin] gjorde sitt ytterste for å stanse evangeliet. Det valgte noen til å spionere på apostlene, og da spesielt på Paulus, for på alle mulige måter å motarbeide deres virksomhet. Om de kristne skulle bli anklaget for å ha brutt loven og bli framstilt for Sanhedrin, ville de straks bli strengt straffet for å ha falt fra jødenes tro.