Gud glemte ikke sin tjener i denne vanskelige tiden. Han hadde beskyttet ham mot den morderiske folkemengden på tempelplassen og vært med ham da han møtte for Rådet. Han var hos ham i borgen og åpenbarte seg for sitt trofaste vitne som svar på hans inderlige bønn om veiledning. Natten etter stod Herren foran ham og sa: "Vær frimodig! Slik du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma."