I Paulus' tilfelle passet Frelserens irettesettelse til folket i Nasaret ikke bare på de vantro jøder, men på hans egne trosfeller. Hadde menighetens ledere oppgitt bitterheten mot Paulus og innsett at han var kalt av Gud til å forkynne evangeliet for hedningene, ville Herren ha spart Paulus. Gud bestemte ikke at Paulus' gjerning skulle slutte så brått, men han utførte heller ingen undergjerning for å motvirke den rad av omstendigheter som menighetslederne i Jerusalem gav støtet til.